Stinemor. min kjære kusine.
Den siste sms-en jeg fikk fra deg var at du brydde deg om meg. Det sier mye om hvilken stor empati du hadde. Selv om du hadde ditt, så tenkte du på andres vel og være, og du brydde deg oppriktig om mitt liv og min lykke.
Mange av mine beste minner har jeg med deg; Med deg, Sissel, Thor, Mats, Line, min mamma og pappa. Ut i fra mitt verdenssyn så kunne vi ikke hatt en bedre oppvekst.
Bestefar inviterte hver mandag på amerikansk gryte. Vi ble fort lei av den så det ble til Taco, og det ble en gjenganger, om det var tacomandag, tacotirsdag ja, en tacodag ble det i hvert fall, og det viktigste var at det Mats, Bestefar og meg og deg sammen til middag en dag i uka.
Si farvel til deg er noe av vanskeligste jeg møtt til nå i mitt liv. Det nære forholdet vi hadde som fetter og kusine, men også den tøffheten og energien som du har vist som et menneske, vil bli sårt savnet.
Vi hadde en så trygg og god barndom sammen. Fylt med glede hvor enn vi var. Ingierstrand, Beitostølen, eller simpelheten så enkelt som tacotirsdag med besterfar hos dere på Solli. «Made my day» som de sier, og det gjorde. Du brakte lykke inn i livet, ikke til bare til meg, men til alle du møtte på din vei. Du var direkte, ja, rett og slett kjemepdirekte i måten du kommuniserte på. I familiemiddager kunne vi diskutere politikk, der vi alle hadde «rett» plan for å redde verden. Det var da du kom med dine refleksjoner og meninger, og ofte endte vi opp med å konkludere med ditt syn og meninger. Så reflektert og intelligent var du Stine, at du ofte hadde de beste argumentene og ikke minst tøffheten til å uttrykke de. Tøffheten har du fra din mor og den direkte væremåten har du fra din far. En gyllen kombo som kun noen få personer på denne jord innehar.
Din reisetrang. Det startet med «Syden», og tror året var 1986. Da var vi begge fire år og på tur med hele familien til Gran Canaria. Husker du vi danset til spanske rytmer! Vi var prins og prinsesse på det dansegulvet! Spania og varmen i syd ble ditt «kall», og sammen dro vi til Tenerife og Mallorca.
Til Mallorca reiste en hel gjeng; Wenche, Eirik, familien Stine, og familien Espen. Vi kunne ikke et ord spansk. Det betydde ikke at vi ikke kunne bestille det de kalte Sangria. Lett brisne ble vi alle, men la oss bare si at vi snakket bedre spansk før lunsj, enn etter lunsj
Fullmåne på Tenerife: Bestemor ropte på varulven på balkongen. Du visker til meg: Jeg tror bestemor har tatt en paraplydrink for mye. Jeg, du og bestemor har ledd mye av den i familieselskaper opp igjennom årene. På vegne av meg og deg Stine, kan jeg melde at vi ikke har fått svar fra varulven den dag i dag.
Eirik har vært med på flere av turene til «Syden» og snakkisen er alltid «My Girl». Vi sitter i hvert fall på en helt ordinær restaurant i «Syden», ja med vanlig bakgrunnsmusikk. Av en eller annen grunn setter de på sangen «My Girl». Eirik gyver løs med full hals og synger til både kokken og Stine begynner å rødme. Altså du digget at han sang, ja han sang som han skulle vært en tenor i operaen. Det sier mye om Eirik, men forteller oss også mer om deg som person. Måten du klarte å motivere og trekke fram positiver trekk hos andre, beviste bare hvilken herlig empati du hadde for venner og familie. Selv kjente du på din egen hverdag, med di begrensningene deg gav, allikevel støttet du dine nærmeste med all den energien du kunne gi.
Europa var ikke stort nok for deg. Senere reiste du over dammen, til New York, Miami, Disneyworld, yo name it! Lidenskapen for å reise hadde vi begge to. Du var nok hakket mer seriøs ved at du kunne sitte i timesvis med planlegging og organisering av turer. Det var nok også mye av gleden din, Stine. Du la planer, du drømte og du gjennomførte. Du har sett mer av verden enn de fleste av de jeg kjenner, og det sier mye om tøffheten din. Du la ingen bånd på deg selv, du bare reiste!
Når vi snakker om tøffhet. Og for en tøffhet du viste i dagliglivet! Du ble mor til herlige, vakre Amalie og har viet ditt til å gi henne den beste oppveksten et menneske kunne ønske å oppleve. Jeg hyller deg herifra og til månen for den jobben du har gjort for Amalie, og jeg er hundre prosent sikker på at den kjærligheten du har gitt henne, har satt henne på riktig spor i livet.
Stine, du har satt dine spor i alle oss som kjenner deg, og du vil fortsette å være i våre tanker til evig tid. En gang vil vi møtes igjen...
Vis mer
Vis mindre