Alfred Dale vokste opp på et småbruk i Lavik i Hyllestad kommune i Sogn. Han flyttet
til Oslo da han var 18 år . Alfred var meget teknisk interessert og analytisk av legning.
I oppveksten var reparasjoner og forbedringer av tekniske apparater hans store
interesse , spesielt radio og senere TV apparater Dette ble etter hvert hans
arbeidsområde . Alfred skaffet seg all sin utdannelse både språklig og teknisk gjennom
friundervisningen og studier på kveldstid. Han likte å utforske vedtatte sannheter for
selv å bli overbevist om at de var riktige. Eksempel : Når man går seg vill i skogen går
man i ring og kommer tilbake til sine egne spor. For å utforske denne påstand fant
han resolutt et vann i Nordmarka med sporsnø på isen . Han bandt bind for øynene
og la i vei utover isen . Helt riktig etter en lang marsj tok han bindet bort og var
tilbake der han startet . Påstanden ble derfor riktig også i hans øyne. Alfreds forhold
til dyr var også godt. I sin oppvekst hadde han en katt som han var særlig glad i .
Denne katten ble engang syk og gjemte seg . Alfred fant stedet og matet den flere
kvelder og katten frisknet til. Etter en stund etter ble Alfred selv syk og måtte holde
sengen . Da kom katten med en død fugl som den la ved siden av puten til Alfred .
Den ville tydeligvis gjøre gjengjeld. Dette glemte Alfred aldri.
Alfred tilegnet seg en god del elektronikk-kunnskaper, da han kom over et nedskutt tysk militærfly
i sin barndom i Sunnfjord. Han studerte og eksperimenterte med komponenter og apparater og ble
skikkelig tent på å velge elektronikken som yrke. Han fikk jobb på Radionette og var med på å
konstruere apparater. Men etter hvert fikk de norske radio- og fjernsynprodusentene hard
konkurranse fra utlandet, og da det ble ledig en stilling som teknisk leder i serviceavdelinga for
brunevarer hos Niels Vik & Co søkte han det og ble ansatt ca 1977. Alfred tok seg av de produktene
som var vanskelig å reparere, og spesielt ble han ekspert på fjernsyn og video. Hans kunnskaper
ble lagt merke til både hos den norske godkjennelsemyndigheten, NEMKO, og hos produsenten,
Panasonic . Begge kontaktet ofte Alfred for å få hans tekniske syn på nye produkter. Alfred
besøkte også Panasonic fabrikker i England og Japan for å utveksle kunnskaper og tekniske
nyvinninger.
Panasonic dannet i 1980 sitt eget salgsselskap i Norge og Alfred ble mer involvert i elektronikk
opplæring av radioforhandlere i hele Norge. Han holdt kurs i Oslo og rundt om i landet, og han var
en dyktig og inspirerende kursholder. Alfred var godt lik i Panasonic og var alltid blid og hyggelig. I
tillegg var han svært hjelpsom, og gikk løs på de fleste utfordringer. Da Alfred gikk av med pensjon,
hadde han jobbet ca 20 år i Panasonic.
Han flyttet til Nittedal tidlig i 1970 årene hvor han kjøpte en hytte med tomt i
Vinkelveien ,som han sener rev, og bygde sitt eget hus. Alfred var glad i å ferdes i
skog og mark . Som regel fant han sine egne stier litt utenfor allfarvei
Alfred med sin danske samboer Else reise på utallige turer i utlandet og da spesielt til
de greske øyer hvor de fleste øyer etter hvert ble avlagt et ferie besøk. De oppsøkte
ofte små lokale steder og fikk alltid god kontakt med de lokal innbyggerne på sine
reiser. Hagen i Vinkelveien ble etter hvert Alfred store interesse utenom reiser og
turer i skog og mark. På sine reiser samlet han frø og planter som ble plantet både i
hagen og i stuen i Vinkelveien På grunn av denne hobbyen ble han ofte beskrevet i
nærmiljøet som mannen med plastposen. I plastposen samlet han på sine
turer planter , røtter og stener Venner og bekjente som besøkte Alfred om
sommeren fikk alltid en detaljert omvisning i hagen med beskrivelse av hva plantene
het og hvor de kom fra, en sjelden botanisk hage i Nittedal da var Alfred i sitt ess. Han
Alfred var en god nabo og sine venners venn med sin lune humor og nøkterne
holdning til både livsstil og forbruk. Hans motto var at menneske må leve i
samarbeid med naturen
Alfred blir savnet av de som kjente han.
Jeg har vært så heldig å få jobbe sammen med deg i mange år. Også hatt god kontakt etter at du ble pensjonist. Du hadde alltid et glimt i øyet og en lun humor. Takler deg for mange hyggelige stunder.
Minneord kommer om litt.
Men vil informere om at det blir et minnesamvær på Morten Kro, umiddelbart etter begravelsen. Vi har reservert et eget rom. Hver enkelt må bestille og betale de de ønsker å spise og drikke. Et lite "suvenir" vil dem som møter opp få med seg.