Dette minneordet kommer på trykk i Varingen 29.12., men jeg synes også det er fint å sette det inn her:
Minneord om Bjørg Dahl
Da Bjørg sovnet inn om morgenen 15. desember, var det bare fire måneder siden hun hadde fått kreftdiagnosen. Hun skulle fylle 65 år 8. januar 2018. En fødselsdato hun for øvrig hadde til felles med Elvis og som hun med et smil minnet oss i Varingen på ved hver gebursdag.
Bjørg ble vår kollega i Varingen 1. juni 1993 da hun ble ansatt som annonseselger. Hun kom som et friskt pust inn i avishuset, det var alltid mindre morsomt i lunsjen når Bjørg ikke var der. Hun hadde humor og en evne til å le av seg selv, bestandig likefrem og ærlig. Så tvers igjennom ujålete og så tvers igjennom hakadalspatriot. Hun hadde bodd på Hakadalsfeltet i hele sitt liv. Der hadde hun selv bygd på barndomshjemmet, og der overlot hun etter hvert hoveddelen av huset til sønnen Bjørn, mens hun og Erik flyttet inn i kårdelen. Stor var lykken da hun også fikk et barnebarn og at Casper da ble nærmeste nabo. Hele boligfeltet sto hennes hjerte nært, og sammen med Erik engasjerte hun seg sterkt i tiltak for å høyne trivselen for resten av beboerne.
Bjørg var en skikkelig arbeidsmaur. I fritiden trivdes hun ekstra godt når hun kunne drive med praktisk håndverk. Når det ikke var flere rom å flislegge i eget hus, tro hun mer enn gjerne til hos andre og gjorde jobben der. Eller svingte malerkosten, eller la utendørs heller. Da hun og Erik ble et par, delte de også interessen for denne typen praktisk arbeid, så alt var til enhver tid på stell i huset i Leikvangveien.
Alpinisten Bjørg skal også minnes. I ungdommen bodde hun nærmest i Varingskollen, og med kyndig instruksjon ble hun svært god i alpinsporten og konkurrerte både innenlands og utenlands.
I tillegg til at vi hadde så mye moro i avishuset, dro vi kollegaene også på turer sammen, til Bergen og til Stockholm. Jeg tror sjelden vi har ledd så mye som vi gjorde på disse turene, noe Bjørg bidro til i stor grad, samtidig som hun lot oss vite at hun gledet seg aller mest til å komme hjem til Erik igjen.
Dessverre slet Bjørg med mange helseplager, noe som gjorde at hun ble uføretrygdet i 2012. Da kunne hun imidlertid glede seg over at hun og Erik kunne dra til hans feriested på Frøya og være der i lengre perioder. Der trivdes hun veldig godt, særlig med å fiske og å nyte naturen.
Vi er glad for at vi fikk kjenne Bjørg. Nå føler vi alle med hennes familie i denne tunge tiden og lyser fred over Bjørgs minne.
På vegne av kollegaer i Varingen
Kari Tveøy
En engel har forlatt jorden altfor tidlig, og jeg kommer til å huske din latter og ditt gode smil til evig tid Bjørg. Vi har kjent hverandre siden vi ble født og jeg sitter igjen med mange gode minner. At du var syk var jeg klar over, men ikke at det var så ille med deg. Vi prata sammen siste gang på legekontoret, og vi lo og fleipa om alt annet enn sykdom. Vi prata om våre barn og barnebarn, og fremtiden ! Hvil i fred kjære deg og vi møtes nok igjen. Mine tanker går spesielt til Bjørn nå, men også til den øvrige familie .
Til Minne om Bjørg Dahl
Vi ble kjent med Bjørg på tur til Kypros/Tyrkia i Januar 2016. Det tok ikke lang tid før Bjørg var et midtpunkt,hun hadde en humoristisk komentar til det meste.Alltid et komplimang. Desverre fikk vi bare vært sammen på to sammenkomster i Sverige,det skulle vært så mange flere.Nå i juni måtte hun reise hjem fordi hun ikke var bra. Det skulle vise seg å være mer alvorlig enn vi trodde,så det ble siste gang vi så henne.Vi som hadde gledet oss til å være sammen på Kreta i september,men det ble desverre ikke noe av. Våre tanker går til Erik og hennes sønn m/familie.
Kirsten og Harald Bjørkmo
Turvenner fra Andebu