Emly Marie Margrethe Hamnes

Mamma ble født fem år før krigen brøt ut, en krig som satte særlige spor hjemme i Narvik og Ankenes.  Til det siste delte hun minner fra krigsårene - vi som ikke opplevde dette har ingen problemer med å forstå at sporene som satte seg i et barnesinn var uslitelige. Mamma vokste opp på Ankenes sammen med sin eldre bror Alfred, og Eilif som ble født to år etter mamma, men gikk bort allerede året etter.  Noen år senere kom lillesøster Edel til verden. 16 år gammel møtte mamma pappa.  Hun hadde da begynt å jobbe på Narvik sykehus. Pappa spilte i Jernbanens Musikkorps og - tror det var 17. mai - spilte korpset utenfor sykehuset.  Der fikk de for første gang øye på hverandre, og vi har skjønt at det var kjærlighet ved første blikk! 4.juli 1953 giftet mamma og pappa seg - ni måneder minus én dag ble Geir født!  Pappa hadde fått jobb som telegrafist ved Kambo stasjon (like ved Moss) - Geir ble født på Rikshospitalet i Oslo, drøyt to år senere kom Anne Karine til verden på Moss sykehus.  Mamma drev en kiosk på togstasjonen hvor pappa jobbet. Båndene til hjemstedet var avgjørende for at de året etter at Anne Karine ble født valgte å flytte nordover igjen.  Før de flyttet inn i nybygget rekkehus på Hamarøybakken i Narvik, bodde familien på fire på Straumsnes.  Der ble et livslangt vennskap på Else og Rolf Hellem etablert.  Sammen delte de en tomannsbolig. Nyttårsaften 1962, halvannen time før midnatt, kom Sven Harald til verden og tre og et halvt år senere var familien Hamnes seks når Elin ble født. Mamma var hjemmeværende alle årene vi bodde i Narvik.  Det ga oss et trygt holdepunkt - mamma var ALLTID der og sammen med pappa ga de oss barna den mest fantastiske oppvekst.  Fylt med kjærlighet, påske på Bjørnfjell og alle sommerferier på hytta på Straumsnes, fikk vi minner for livet. Mammas kjærlighet for sang og musikk fulgte henne gjennom hele livet.  I sin ungdom sang hun på ulike tilstellinger og var også en hyppig gjestevokalist i Haaviks Trio i tenårene.  Da filmen Sound of Music kom i 1965 så hun filmen hele seks ganger på Narvik kino! En julidag i 1968 forteller mamma og pappa at pappa har fått jobb som 1.lærer på Jernbaneskolen i Oslo.  Eldstemann Geir tok nyheten med stor entusiasme.  Pappa flyttet i forveien for å begynne i sin nye jobb samme høst - påsken 1969 flyttet hele familien sørover.  Et gult hus på Nyland i Oslo ble vårt første hjem sørpå - som en mellomstasjon før familien i 1971 etablerte seg i Nittedal. Etter at barna ble eldre valgte mamma og returnere til arbeidslivet.  Et par steinkast fra hjemmet lå Solli sykehjem - dette skulle bli hennes arbeidsplass i noen år før hun begynte å jobbe på Glittre Sanatorium i Hakadal - senere LHL-klinikken Glittre.  Dette ble hennes arbeidsplass helt til hun gikk av med pensjon. For mamma og pappa har familie og de verdier som her er viktig å ta vare på, vært ledestjernen i deres liv.  Det ble ingen passiv pensjonist tilværelse for mamma og pappa - de var der - ALLTID - for oss barna, og de bidro til at båndene med barnebarn og senere oldebarn ble veldig sterke og ekte! Etter at mamma mistet sin livs kjærlighet, vår kjære pappa, i september 2007, ble båndene til de nærmeste - om mulig - enda sterkere.  Hun var der alltid for oss, alltid!  Men med sviktende helse de siste par årene ble rollene lissom litt byttet om - vi, hennes fire barn, var der for henne 24/7 - slik hun var for oss gjennom hele livet! Nå har mamma forlatt oss for å møte pappa igjen.  Hun stedes til hvile ved siden av ham - og sammen vil de gå evigheten i møte! Igjen sitter vi - Geir, Anne Karine, Sven Harald og Elin med barn og barnebarn i en ærbødig takknemlighet for at VI er VI..... - og minnes alt det gode som mamma og pappa har gitt oss!  We´ll meet again!!