Frank Willy Veitsle Johansen

Tar snart siste farvel med deg Pappa!

Tenker på deg Pappa.

Hvil i fred onkel Frank

Takk fordi du var den du var Frank! Hvil i Fred!

I dag sier vi vårt farvel til en av de mest utrolige mennene jeg noensinne har møtt i hele mitt liv. Familien min sørger, for tap av min bestefar; Vi føler tomrommet veldig tydelig. Vi føler hans fravær sterkt. Men vi vet at han ikke lenger er i smerte, og er nå på et sted som er mer fantastisk enn den beste dagen her på jorden. Vi vet også at dette bare er et midlertidig farvel. Vi vet at vi vil se ham igjen. Vi regner med det. Jeg husker veldig godt den gangen vi spiste iskrem sammen på hytta vår da jeg var liten. Jeg savner deg farfar.

Kjære Frank. Så kom dagen da du ikke lenger er iblant oss. Minnene fra barndom og oppvekst der du var min storebror og kamerat, bringer jeg med meg videre. Sommerferier i Jondalen og på Helvik gledet vi oss til hvert år. I båten til bestefar "Syver" hadde vi mange fine turer. Tidlig om morgenen var vi med bestefar for å fiske hvitting i Bunnefjorden. Tiden gikk, og med over 8 år i aldersforskjell gikk vi hvert til vårt en periode med ekteskap og jobb. Da du kjørte for Falken, og jeg for OsloTaxi, så møttes vi til lunch på Rodeløkken kafe om sommeren der vi minnes, og så utover småbåthavna i Skarpsno der bestefar hadde båt en gang i tiden. Tiden har gått så altfor fort. Du var en hardtarbeidende mann med en bred erfaring i forskjellige yrker. Gjennom årene tok du alt som er mulig å få i førerkortklasser. Du kjørte buss, rullestolbil for Falken og taxi. Du begynte som sjømann på amerikabåt til du begynte som portør på Ullevål sykehus. Der har du erfaring fra akuttmottak og 10 år som obduksjon-tekniker. Du tok også fagbrev som elektriker. Dessverre ble du som den arbeidsomme mann du var utsatt for en alvorlig trafikkulykke, der både du og din kone Anne Lise ble uføre. Det var trist å se hvordan du falt sammen og senere ble dement. Jeg husker dine siste ord jeg fikk fra deg nå sist jul: "Takk for at du ringte", og det var alltid å høre: "Hei Broder!" Jeg minnes også alle gangene du ringte meg før da vi begge var i jobb, og du sa: "Jeg er glad i deg Reidar. Kom og besøk oss snart". Det siste besøket er dessverre over, men minnene om storebror Frank bærer jeg videre med meg livet ut. Takk for alle gode minner, Frank. En siste hilsen fra Reidar.

Jeg savner deg farfar du er verdens beste farfar