Arne Kalbakk

Vi er samlet Hakadal kirke ved Arne Kalbakk sin båre for å ta det siste farvel. Arne vokste opp på Nes på Hedemarken som en av seks søsken. Det var Ingrid, Åge, Astrid, Arne selv, Anne Lise og Tove Marit. Alle de andre søsknene lever fremdeles. Dessverre er ikke alle til stede her, men alle skal være med oss gjennom skjermer andre steder. Faren til Arne var stallkar på den store gården Grefsheim. Og der vokste de opp, sammen med 40-50 barn, på og rundt gården. Det var et samfunn i seg selv. Arne var en gladgutt. Han var aldri sur og alltid blid. Fra begynnelse til slutt i livet. Det var raskt mulig å se at han hadde utferdstrang og at han ville se og oppleve mest mulig. For litt etter at han lærte seg å gå, var det sånn at han gikk innendørs, men krabbet utendørs, siden det gikk raskere. Derfor ble det sånn den første tiden; gående inne, krabbende ute. Arne var arbeidsom og hjelpsom. Han begynte å hjelpe til på gården i 8-9 års alder. Og da han var litt eldre likte han å holde på med motorer. Han mekket og stod på. Arne var raus, og han likte å få andre med seg. Begge deler fortsatte gjennom livet. Han tenkte mer på andre enn på seg selv har jeg blitt fortalt. Noen ganger tenkte han kanskje litt for mye på andre og litt for lite på seg selv. Arne gikk på folkeskole og deretter framhaldsskole. Så ble det yrkesskole på Hamar. Der ble han landbruksmekaniker. På vinteren syklet han over isen og inn til Hamar. Etter førstegangstjenesten vervet han seg til hundepatruljen i Norges FN-kontinent til Gaza. Dette var i 1960. Tilbake fra Gaza flyttet Arne til Oslo og begynte å jobbe der, hos Maskin K. Lund. Men han fortsatte å være hjemom ofte. Arne kom alltid hjem igjen. Han var veldig glad i familien sin. I en periode hadde Arne en del jobboppdrag på Nora bryggerier. Lillesøster Tove Marit husker veldig godt at han kom hjem med en kasse med brus derfra. Dette skjedde flere ganger! Etter en periode med eget firma begynte Arne i Ford Norge og jobbet hos dem fra 1973-1985, på Bekkelagskaia. Ved siden av Ford lå Harald A. Møller. Arne ble headhuntet av dem og jobbet der ut arbeidslivet sitt. Han hadde også kjøreoppdrag for dem som pensjonist. Han kjørte ut biler til forhandlere i nærområdet. Arne hadde gjennom yrkeslivet god kontakt med kolleger og var engasjert og jobbet alltid mye. Litt i overkant mye, kanskje. Arne beholdt den gode kontakten med kollegene, og han var med på det siste treffet i pensjonistforeningen så sent som i januar. Arne var også glad i sport. Både å delta i selv og å se på. Som ung var han både keeper i fotball og i bandy. Og rollen som keeper eller målvakt passet også godt med hvordan han var som person. Men nå har jeg ennå ikke omtalt det viktigste i livet til Arne. Midt på 60-tallet traff han Sylvia. De giftet seg og fikk guttene Per Arne i desember -68 og Jørn Iver i august -75. Og de to guttene var det aller kjæreste i livet til Arne. Nå vil Per Arne si noen ord om sin far. Per Arnes minneord Arne traff Helene i påsken i -76 og de ble sammen ganske raskt etter det. De var sammen til Helene døde i 2011. Arne var som kjent veldig sosial og han gikk dit det var folk. De siste årene var han mye på Mo-senteret og på Døli. Og han spredte liv rundt seg. Det er blitt sagt at Arne danset swingskader på flere titalls damer på Østlandet opp gjennom årene. De siste årene strevde Arne med hjertetrøbbel, diabetes og fordøyelsesproblemer. Men han har likevel vært aktiv. Dagen før han døde hadde Arne en lang og god prat med Tove Marit. Han var i kjempeslag og de spøkte og lo. Døden kom derfor brått og uventet på kvelden torsdag 19. mars. Samtidig var det ikke helt som lyn fra klar himmel. Som dere vet var ikke Arne den som isolerte seg hjemme. Det går derfor an å si at Arnes død i disse tider ikke kunne kommet på noen mindre dårlig måte. Det er godt for familien at Arne trolig ikke hadde smerter da han døde bort fra dette livet, tre ukers tid før han hadde blitt 81 år. Jeg vil nå lese de siste hilsenene som står skrevet på kransesløyfene. Lese kransesløyfene. Vi lyser fred over Arne Kalbakk sitt minne.

Tak for glæde, smil, nærvær og gode klemmer. Vi vil altid huske dig som en god bror og onkel. Tak for alt kære Arne.

Kjære bestefar, Takk for alle gode minner gjennom livet. Jeg vil huske ditt gode humør og at du alltid hadde et smil på lur. Du var alltid villig til å hjelpe både kjente og ukjente. Hvil i fred

Takk for alle fine minner og ditt lune gode humør. Hvil i fred kjære Arne

Takk for alt kjære Arne. Du har alltid vært en god bror og svoger, alltid i godt humør. Du vil alltid forbli i våre hjerter. Hvil i fred kjære Arne️

Hei Pappa Takk for utrolig fint liv med deg, du har gitt meg en fin oppvekst, god opplæring og en fin vei inn i arbeidslivet hos Møller.. Savner minnene fra barndommen hos bestemor og bestefar på Nes og trivselen nede på Grefsheim gård med alle dyrene️ Takk for den du var og alt du gjorde for oss ️

Arne vil fortsatt "vandre videre" med oss som kjente han. Takk til en blid, raus og kjær storebror og svoger som fortalte gode og utrolige historier. Takk for alt, du har alltid hatt en stor plass i våre hjerter️ En sliten kropp har funnet fre en vakker sjel har fløyet avsted.️

Takk for alle gode minner. Hvil i fred.

Takk for alle dine varme klemmer, ditt hjertelige nærvær som bestefar og mange gode stunder med ville historier. Vi kommer til å savne deg

Takk for alle gode minner og alle hyggelige sammenkomster som vi hadde Arne

Ditt gode humør og livlige fantasi gav oss Imsgardsgutta mange fine minner fra oppveksten på Grefsheim

Takk for alle gode minner fra barndom og ungdom på Grefsheim.

Hvil i fred kjære Svigerfar. Takk for alt