Andrew Francis Lailey

Vi kommer til og savne deg så mye morfar hilsen Philip lailey.

Our heartfelt condolances. It was a pleasure to know Andrew, his smile and laugh were infectious. Heaven has now got the best waffle maker. Våre inderlige kondolanser. Det var en glede å kjenne Andrew, smilet og latteren hans var smittsom. Himmelen har nå fått den beste vaffel produsenten.

Dad this is how I will always remember you. Smiling in the sunshine with mum at your side. Thank you, Dave Lloyd for sharing this memory ️

Minneord i gravferden til Andrew Francis Lailey (19.1.1953-23.3.2020) i Nittedal kirke 3.april 2020. By vicar Kjell A. Skartseterhagen Being with your family the other day was nice, even though the occassion was sad and these are difficult times. Even so, I enjoyed learning more about Andrews life, or Andy as you called him, and as we shall refer to him as hereafter. We would now like to share memories with those of you who are present in the church today. These words of memorial will be important as they can also be shared with people who would have liked to be here, but cant for reasons we are all familiar with. So let me start at the very beginning. For that we have to travel across the North Sea to the village of Chalfont St.Peter just outside London. It was there Andy made his entrance into the world on the 19th of january 1953. Patricia or «Trish» gained a little brother. She and Andy gained another little brother when Richard arrived. The three of them were Hazel and Patricks children. Andy grew up in Chalfont and lived there until he left for Norway. It was here he received his education, and took part in activities such as boy scouts, cricket and football. Andy was an Arsenal-supporter all his life, as it was a «local» London club to where he grew up. The printing profession was a common one in Andys family, and he also qualified as a printer. Torilds family was also one with connections to the trade, and they shared this background when they met. She had travelled to England with a friend, and worked in a local school. Where do people meet in England Well, often in a pub. So too for Andy and Torild. They were both young in august 1970 and have known each other their entire adult life nearly 50 years. Torild originally thought Andy was 18. He did, after all, drive a car! Andy later had to admit to being only 17. The age limit for learning to drive is different in England. They became a couple around Christmas and new year of 1970-71. Andy attended college in Watford at the time, and completed his apprenticeship in 1974. They moved to Norway and he started his printing career in his father-in-law Haralds company. He later worked at Oskar Andersen for a while, before joining Aftenposten/ Schibsted Trykk in 1986. This remained his place of work until he retired in 2015. Andy and Torild married right here in Nittedal church in 1974. They arrived in Norway earlier the same year along with their close friends; Torild and Liv, who had travelled to England together, and. Andy and Andy from Chalfont. They made their first home in the apartments at Nedre Nygård where they spent the next four years-with Andy and Liv as their closest neighbours across the hallway. This was Ninas first childhood home when she entered the world in 1975. By the time Michelle arrived in 1979, they had bought a small cabin on the piece of land where they later built their house. Kevin arrived after the hard work had been done 1984, into the house in Bekkefaret 4, Hagan. Andy very quickly adopted Norwegian ways. He learned the language within a year, and went all in, getting into skiing, hunting and fishing. He bought himself a hunting dog and had some lovely experiences with Timmy the spaniel, and later Copper. He enjoyed mountain walks with the dog, and that was probably more the attraction than the actual hunt. Andy turned his hand to anything; ten-pin-bowling, choir, and playing football for Nittedal Idrettslag. And, of course, golf. Golf and football were his passions and he was happy to share the experiences with family and friends, as a participant as well as a spectator. Many of the experiences were organized by Aftenposten, such as bowling, golf and choir practice. Andy was an incredibly sociable person who loved surrounding himself with people whether he was travelling or spending time in the company of countless friends. This is probably why he managed to learn the language so quickly. He didnt get around to taking a Norwegian citizenship which has recently been legalized without giving up the British one. He always fitted in wherever he wanted to, and enjoyed joining in. He spent many holiday on car journeys along with family and friends. Often with a caravan or tent. Often in a group of several families, many of whom were co-workers at Aftenposten. There were so many good times. You went to England every year for years, often catching the ferry from Gothenburg to visit his parents and siblings, which he enjoyed. His parents would also join you on trips through Europe to Yugoslavia, Spain, France, Norway and Italy. Andy was knowledgeable and particularly interested in history. He had immense knowledge of the world wars, and during the trips through Europe he would go to historical places like Omaha Beach. This meant travelling around in a caravan and later a campervan was a big advantage, so you could stop wherever you wanted to. He loved watching documentaries on TV. Again, war history was of particular interest. For the family Andy was a proper Mr.Fix-it. He could turn his hand to anything and offer a solution to every problem from fixing cars, carpentry or matters of the heart. Mother-in-law Birgit has described him as a man who can do anything, from repairing cars to baking cakes ». He would always take part in any activity the kids were interested in and always offered support, even coaching Kevins football team. Andy and son-in-law Robert enjoyed each others company. The TV was always on, and they shared a keen interest in any sport. Andy was blessed with a sense of humour. He enjoyed laughter and lively company He would stand out in any crowd, and was never afraid of a challenge he would throw himself into anything. Moving to a country like Norway, putting on a pair of skis and trying to hang on to a dog that was pulling a sledge was just typical of him. He would have a dark as well as a light sense of humour and was known for being very witty. Being with Andy was always fun. You spent a lot of time in Spain during the last few years, and as the children grew up and left home, golf became a favourite passtime. You have travelled the world together, playing golf. You also have an appartment on Condado de Alhama golf resort, about an hour from Alicante. You would travel there through Europe in the campervan in the autumn and drive it back in the spring, and have made so many good friends on the resort. Andy and Torild have travelled far and wide. You have visited the USA, New Zealand, Australia, Thailand and South Africa, and all of Europe. The golf clubs would be amongst the luggage. You travelled around England, Scotland and Wales last spring, only returning Norway for the 17th of May. You had a lovely time and he was feeling entirely well. You enjoyed many a travel experience with the children, even after they had grown up, as well as Robert and the grandcildren Mathias, Hannah, Patrick and Philip. Andy has lived a full life, and a good life. And he did love life. Andy was diagnosed with cancer in 2005, and had to remove a kidney. He recovered completely and enjoyed 14 years of good health, 5 of them in early retirement. Until last summer. The cancer returned, and from Christmas day, it has made a devastating impact on life. When Andy passed away on the 23th of March you lost a man you all loved very much. The rock of the family. There was never any drama or conflict. No unspoken words, and no regrets. That is a great comfort to think back on now. There are many good words connected to the beautiful flowers here in the church today, and I will read some final farewells and good wishes We bless the memory of Andrew Francis Lailey.

Minneord i gravferden til Andrew Francis Lailey (19.1.1953-23.3.2020) i Nittedal kirke 3.april 2020. Ved sokneprest Kjell A. Skartseterhagen Det var fint å være sammen med dere nærmeste her om dagen, selv om anledningen var vemodig og tiden er spesiell. Det var spennende å høre om livet til Andrew, eller «Andy» som dere sa og som vi bruker her i fortsettelsen. Vi vil gjerne dele minner nå med dere som er her i Nittedal kirke i dag. Minneordene blir viktige også da de kan komme flere til gode som ikke kunne være med her og nå av grunner som vi alle kjenner til. La meg begynne med den spede begynnelsen: Og da drar vi over Nordsjøen til den lille byen Chalfont St.Peter rett utenfor London. Der kom Andy til verden den 19.januar i 1953. Patricia eller bare «Trish» fikk en lillebror og både hun og Andy fikk en lillebror til da Richard kom til verden. Disse tre var barna til Hazel og Patrick. Her vokste Andy opp og her bodde han helt til han kom til Norge. Her fikk han skolegangen sin og var med i aktiviteter som speider, cricket og fotball. Andy var Arsenal-supporter hele livet for det var jo den Londonklubben som var nærmest ham. Det var trykker-yrket som gjaldt i familien til Andy og han utdannet seg også som trykker. Slik var det også i Torilds familie så da de traff hverandre så hadde de den bakgrunnen felles. Hun hadde reist over til England sammen med en venninne og jobba på en skole der. -Og hvor treffer folk gjerne hverandre der Jo, på Puben slik også med Andy og Torild. De var unge begge to i august 1970 og har kjent hverandre i hele sine voksne liv. Nå har det gått nesten 50 år siden den gang. Torild trodde forresten at Andy var 18, han kjørte jo bil! Andy var bare 17 og det var aldersgrensa i England. De ble sammen rett etter jul-nyttår i 1970-71. Andy gikk på college i Watford og var ferdig med læra i 1974. Han begynte som trykker hos sin svigerfar Harald. Etter dette han hadde litt tid hos Oskar Andersen. Fra 1986 var Andy i Aftenposten/ Schibsted trykk. Dette ble arbeidsplassen helt til han gikk av med pensjon i 2015. Andy og Torild giftet seg her i Nittedal kirke i 1974. De kom til Norge det året sammen med et vennepar. De var bestevenner og bestevenninner fra hvert sitt land: Andy og Andy og Torild og Liv. Det første hjemmet var i blokkene på Nedre Nygård hvor de bodde i fire år-med Andy og Liv som naboer i oppgangen. Der var også det første barndomshjemmet til Nina som kom til verden i 1975. Da Michelle ble født i 1979 hadde de kjøpt ei hytte på tomta der de senere bygget hus. Kevin kom til dekket bord i 1984 i huset i Bekkefaret 4 på Hagan. Andy lærte seg fort å bli norsk. Han lærte språket i løpet av et år og gikk for fullt inn for både skigåing, jakt og fiske. Han kjøpte fuglehund og hadde fine opplevelser med Spanielen Timmy og senere Copper. Han syntes det var gøy å gå tur med hund på fjellet, og det var nok mer det som lokket enn jakten. Andy har drevet med veldig mye; Bowling, kor, og fotball for Nittedal Idrettslag, og så golf da. Golf og fotball må betegnes som lidenskaper, og idrettsopplevelsene delte han gjerne med familien og venner, enten det var som deltaker eller tilskuer. Mye var i regi av Aftenposten, slik som bowling, golf og korsangen. Andy var en svært sosial person elsket å være omgitt av mennesker, enten det var på reise eller i selskaper med utallige venner. Derfor tok han språket også fort. Det eneste han ikke rakk var å bli norsk statsborger, som det nå var blitt mulighet til. Han fant seg alltid til rette og gled inn over alt og trivdes. Det ble også mange bilturer sammen med familie og venner, enten det var med campingvogn eller telt. Det var ofte flere familier sammen og ofte fra Aftenposten. Det har blitt masse gøy. Hvert år var dere i England, ofte med båten fra Gøteborg. Det ble besøk hos hans mor og far og søsken. Det var koselig. Foreldrene var også med på Europaturer, til Jugoslavia, Spania, Frankrike, Norge og Italia. Andy var veldig kunnskapsrik og spesielt interessert i historie. Første og andre verdenskrig var temaer han kunne mye om. På rundturene var det viktig å være innom historiske steder som Omaha Beach for eksempel. Det var derfor en fordel å dra rundt med campingvogn for da kunne en stoppe der en ville, senere ble det bobil. På tv likte han aller best dokumentarer også her stod krigshistorie i en særstilling. For dere i familien var Andy en skikkelig Mr.Fix-it. Han kunne alt og kunne svare på alt, enten det gjaldt problemer med bilen, snekring eller kjærlighetssorg. Svigermor Birgit har beskrevet han som en mann som «kan alt, fra å reparere bil til å bake kaker». Han var alltid med på barnas aktiviteter og var støttende på alt. Han har til og med vært fotballtrener for Kevins fotballag. Andy og svigersønn Robert trivdes også veldig godt i hverandres selskap. Tv-en stod alltid på, og de delte interessen for all mulig sport. Andy var utstyrt med humorens nådegave og likte latter, liv og røre. Han ble liksom ikke borte i mengden og var aldri redd for å kaste seg uti noe. Det var typisk han å kunne flytte til et land som Norge, ta på seg skia og prøve å henge med bikkja som dro pulken. Han hadde både mørk og lett humor og var kjapp i replikken. Det var alltid morsomt å være sammen med Andy. I de siste årene var dere mye i Spania og det var særlig golfen som det ble drevet med etter hvert som barna ble voksne. Dere har spilt golf over hele verden, og dere har en liten leilighet i Spania tilknyttet et golfanlegg på Candado de Alhama, som ligger ca en time fra Alicante. Da kjørte de bobilen ned på høsten og så opp igjen på våren. Andy og Torild har reist mye og over hele verden. De har vært i USA, på New Zealand, i Australia, Thailand og Sør-Afrika, og selvfølgelig opp og ned i hele Europa. over alt var golfkøllene med. I fjor sommer ble det tur til England, Scotland og Wales og dere var hjemme i Norge til 17.mai. Dere koste dere skikkelig og han var helt frisk. Dere hadde mange turer og reiseopplevelser med barna og også etter at de ble voksne, og med svigersønn og barnebarna Mathias og Hannah og Patrick og Philip. Andy har hatt et innholdsrikt og godt liv, og han elsket livet. Andy opplevde å få kreft i 2005 og han måtte fjerne ei nyre, men han ble bra og hadde 14 år som helt frisk og 5 år som pensjonist. Slik var det til i fjor sommer. Da dukka kreften opp igjen. Fra jul har sykdommen preget livet i veldig stor grad. Da Andy døde nå den 23.mars mistet dere en mann dere var veldig glad i. En bauta i familien. Det var aldri noe uvennskap eller noe usagt og dere har kost dere mye sammen og har ikke noe å angre på. Det er godt å tenke tilbake på nå. Det er mange gode ord knyttet til de vakre blomstene her i Nittedal kirke i dag og vi skal nå høre disse hilsener. SLØYFENE LESES Vi lyser fred over minnet til Andrew Francis Lailey.

R.i.P. Andy

Sweet dreams Andrew x

Takk for gode minnene Andy. Jeg kommer til å savne vår fotball prat over gjerdet. Vi hadde mange gode løsninger om laget vårt ikke spilte helt opp til våre høye forventninger <3

Hvil i fred gode kollega., Våre tanker går nå til Torild, barn og barnebarn som har mistet en god og snill mann, far og bestefar. Gave er gitt til Kreftforeningen.

For bare ett år siden, tilbake på stedet det du møtte mamma for nesten 50 år siden

Glad i deg morfar ️

Alltid med oss ️

Takk for all latter og alle gode stunder. Du vil aldri bli glemt ️

Jeg vil alltid huske din lune humor og din gode latter! Takk for uforglemmelige turer og samvær, for alle gode minner! Hvil i fred, Andy, du vil aldri bli glemt.