Så uendelig trist beskjed jeg fikk av kolleger ved OsloMet i dag. Kloke, rause Solrun - selv om jeg ikke så deg så ofte nå, var det alltid reflekterte kommentarer fra deg på FB når jeg delte - engasjement for fag og samfunn. Jeg vil savne deg og tenker så på dere nærmeste i sorgen. Hvil i fred
Kjære Solrun. Nå fikk jeg sjokk, og ble veldig trist. Dette var altfor tidlig. Vi har ikke snakket sammen på mange år, men i dag skulle jeg sende deg en melding for å høre om du visste at vi hadde blitt omtalt i boka om Ambjørnsen.; tiden på Torshov. Jeg googlet deg, og så dukker altså din minneside opp. Du var ei koselig, snill, morsom og engasjert dame. Takk for tiden på Agder folkehøyskole og på Torshov.
Fred være med deg.
Klem fra Mona Helling.
Kjæreste Solrun! Du var et fantastisk engasjert menneske og jeg var så heldig å få jobbe sammen med deg. Du var utrolig faglig sterk med tanke for menneske bak sykdommen. Fikk også glede av å møte deg som en raus omsorgsperson for de sårbare som trengte et medmenneske. Du minnes i kjærlighet ️
Så levende, nysgjerrig, kreativ og klar for et langt innholdsrikt liv som pensjonist. Ikke til å forstå at det skulle bli så kort. En personlighet det er vanskelig å ikke elske, en humor det er umulig å ikke lunes og humre av, snert og skråblikk, tanker og samtaler om smått og stort. Takk for det ene året vi hadde sammen på Diakonhjemmet i 1986 og tiårene som fulgte med faste årlige sesongtreff både sommer og vinter. Vil savne deg.