Informasjon

Leif Larsen

  • 02.02.1942 - 23.10.2015

Pappa var vennlig og omtenksom og satte ofte barna og barnebarna først. Pappa var glad i mange ting. Vi barna husker godt at han var interessert i nyheter og politikk, men likevel hemmlighetsfull til hvilket parti han stemte på. Hjemme var det alltid slik at når Dagsrevyen gikk på TV, da var det stille. Da satt pappa med avisen i fanget og sugde til seg nyheter. Aviser var også viktig, hver avis og hver side ble nøye studert. Pappa var glad i å holde seg i aktivitet. Hjemme på Volla hadde vi gleden av å bo nesten i skisporet. Pappa var alltid rask med å finne frem skiene når anledningen bød seg. Sånn var forresten farmor også. Vi barna nøt også godt av dette, for vi fikk alltid være med. Vi hadde turer bortover isen og oppover mot Tærud, vi gikk over mot skjetten og innover marka der og mange andre steder. Lysløypa på Marikollen ble ofte brukt, og det hende ofte i helgene at vi kjørte ut til Gjerdrum eller andre steder for å bruke skiene i marka. Ellers var det jo andre fritidsaktiviteter som bærturer og fjellturer. Å fiske på fjellet ved Fleinsending hvor vi hadde hytte var liksom den absolutte frihetsfølelsen. Å bøye seg ned og ta en slurk av iskaldt fjellvann filtrert av norske fjell og bekkefall. Å fange flott fjellørret som passet akkurat til brødskiva, eller å vandre til neste fjelltopp for å se hva som var der. Pappa elsket alt som grodde og vokste. Det vanket alltid hjemmedyrkede tomater og andre spennende frukter og grønnsaker fra pappas hage eller drivhus. Når jeg var liten var jeg stor fan av Supermann. Når han måtte ut på oppdrag rev han av seg dressen og sto klar til å redde verden i sin uniform. Når pappa kom hjem fra jobben var det ofte slik med han. Han rev av seg kontorklærne for å stupe ut i hagen hvor han var den store supermann der. Selv myggen på Volla var han imun mot, de prellet bare av. Pappa elsket hjemmelaget/dyrket rørte bringebær på maten. Vi andre i fammilien er enig i at det er noe av det beste vi får. Jeg kan ikke huske jeg har sett pappa lese noen særlig med bøker. Når han lå på sykehuset hadde jeg med noen western romaner til han for å få tiden til å gå. Han hadde nok bladd litt i en av dem, men det var ikke helt det rette for han. Jeg husker godt at pappa leste "Det Beste" som kom ut før. Den hadde han årganger av. Ellers ble bladet Motor godt lest, og også Illustrert Vitenskap var noe han ofte leste. Pappa var derfor alltid godt orientert og nysgjerrig på det meste av det som rørte seg. Han kunne navngi stjerner og planeter på himmelen og jeg husker at det var noe som fasinerte når vi var små. Morgenen når pappa gikk bort var det også oøvrig et himmelfenomen som skinte gjennom vinduet til oss. Vi så en stjerne som lyste så sterkt at vi ble enige om at dette måtte være et fly. Problemet var bare at den sto stille. Ved siden av var det også to klare stjerner. Dette var Vensus som var klarest, Jupiter som også var ganske klar, og til sist mars som var forholdsvis svak. Disse sto neste på en rett linje og skinte inn til oss og på pappa. Det var så spesiellt at det føltes som et gudegitt tegn. Kanskje det var det også.

Pappa var vennlig og omtenksom og satte ofte barna og barnebarna først. Pappa var glad i mange ting. Vi barna husker godt at han var interessert i nyheter og politikk, men likevel hemmlighetsfull til hvilket parti han stemte på. Hjemme var det alltid slik at når Dagsrevyen gikk på TV, da var det stille. Da satt pappa med avisen i fanget og sugde til seg nyheter. Aviser var også viktig, hver avis og hver side ble nøye studert. Pappa var glad i å holde seg i aktivitet. Hjemme på Volla hadde vi gleden av å bo nesten i skisporet. Pappa var alltid rask med å finne frem skiene når anledningen bød seg. Sånn var forresten farmor også. Vi barna nøt også godt av dette, for vi fikk alltid være med. Vi hadde turer bortover isen og oppover mot Tærud, vi gikk over mot skjetten og innover marka der og mange andre steder. Lysløypa på Marikollen ble ofte brukt, og det hende ofte i helgene at vi kjørte ut til Gjerdrum eller andre steder for å bruke skiene i marka. Ellers var det jo andre fritidsaktiviteter som bærturer og fjellturer. Å fiske på fjellet ved Fleinsending hvor vi hadde hytte var liksom den absolutte frihetsfølelsen. Å bøye seg ned og ta en slurk av iskaldt fjellvann filtrert av norske fjell og bekkefall. Å fange flott fjellørret som passet akkurat til brødskiva, eller å vandre til neste fjelltopp for å se hva som var der. Pappa elsket alt som grodde og vokste. Det vanket alltid hjemmedyrkede tomater og andre spennende frukter og grønnsaker fra pappas hage eller drivhus. Når jeg var liten var jeg stor fan av Supermann. Når han måtte ut på oppdrag rev han av seg dressen og sto klar til å redde verden i sin uniform. Når pappa kom hjem fra jobben var det ofte slik med han. Han rev av seg kontorklærne for å stupe ut i hagen hvor han var den store supermann der. Selv myggen på Volla var han imun mot, de prellet bare av. Pappa elsket hjemmelaget/dyrket rørte bringebær på maten. Vi andre i fammilien er enig i at det er noe av det beste vi får. Jeg kan ikke huske jeg har sett pappa lese noen særlig med bøker. Når han lå på sykehuset hadde jeg med noen western romaner til han for å få tiden til å gå. Han hadde nok bladd litt i en av dem, men det var ikke helt det rette for han. Jeg husker godt at pappa leste "Det Beste" som kom ut før. Den hadde han årganger av. Ellers ble bladet Motor godt lest, og også Illustrert Vitenskap var noe han ofte leste. Pappa var derfor alltid godt orientert og nysgjerrig på det meste av det som rørte seg. Han kunne navngi stjerner og planeter på himmelen og jeg husker at det var noe som fasinerte når vi var små. Morgenen når pappa gikk bort var det også oøvrig et himmelfenomen som skinte gjennom vinduet til oss. Vi så en stjerne som lyste så sterkt at vi ble enige om at dette måtte være et fly. Problemet var bare at den sto stille. Ved siden av var det også to klare stjerner. Dette var Vensus som var klarest, Jupiter som også var ganske klar, og til sist mars som var forholdsvis svak. Disse sto neste på en rett linje og skinte inn til oss og på pappa. Det var så spesiellt at det føltes som et gudegitt tegn. Kanskje det var det også.
Bestill blomster Blomster