Borte er du, men likevel kjær. Din godhet og styrke vil aldri bli glemt, innerst i hjertet der har vi deg gjemt. Fred over ditt minne
Hei Tante
Rart at man skal sitte her å skrive en siste hilsen til deg. Det er liksom så altfor tidlig. Man har forsåvidt vært klar over sykdommen en stund, men din optimisme, pågangsmot og styrke smittet over på oss. Derfor ble det et sjokk når man plutselig innså at du var i ferd med å stikke fra oss. Alvoret sank plutselig inn over oss alle. Du visste nok innerst inn selv også hvor dette bar, for legene hadde sine instrukser. Fra du la deg ned til du forlot oss gikk det knapt 3 dager. På de tre dagen forlot ingen i familien sengen din, men det vet du sikkert. Tirsdag 12/1, litt over 1200 ble det plutselig veldig stille, det er egentlig rart at sykehus kan bli så stille. Men den stillheten hvor man kun hørte sitt eget hjerte dunke vil være med meg lenge.
Når det først skulle gå denne veien, er jeg glad det gikk så fort som det gjorde. Alle som kjente deg, vet at du elsket aktivitet. Ski, sykkel, turer. I det siste introduserte du også EL-sykkel som du brukte for å komme deg rundt. Sporty dame.
Du har alltid vært der for meg, men også for Kristin og Tonje. Alle begivenheter ble husket og du deltok på de aller fleste, etterhvert vokste vi alle opp og stiftet våre egne familier. Noen større og litt mer kaotiske en de andre. Det som likevel kjennetegner alle dine såkalte "tantebarn" var at ingen kalte deg nettopp det. For oss alle var du bare Tante.
Vi to har alltid hatt et herlig forhold, mye spøk. Vet ikke om du husker den lune aprilspøken på Barhaug hvor man på en hysterisk måte fikk formidlet at annekset brant. Makan til bleik rumpe som løp bort til vinduet skal man lete lenge etter :-).
Eller da du fikk en av dine Kripos venner til å ringe meg. Har aldri svettet så mye i hele mitt liv da jeg returnerte den samtalen etter at beskjeden på svareren min var lest opp. :-)
I morgen skal hele den gale gjengen i Kirken for et siste farvel. Kan du tenke deg det Kan du se for deg hvordan denne gjengen skal sitte på de første radene og oppføre oss pent Moderen har tatt frem skikk og bruk boka si, det sier vel det aller meste.
Men der aller beste, du elsket denne galskapen og hvis du kikker ned på oss så får du deg sikkert en ny god latter.
Snakkes Tante.
PS: Gifter meg i Juli. (Du har jo alltid mast om det)
Det føles så veldig veldig godt å hatt vårt første søskenbarn treff på høsten 2015, ingen av oss viste da at Jorunn var veldig syk, hun var jo da veldig opptemistisk og var klar for et nytt familietreff med søskenbarn og deres familie. Slik gikk det dessverre ikke, hennes bortgang kom som et sjokk på oss alle og vi lyser fred over hennes minne.
Takk for alt vi opplevde i Braathens, godt samarbeid og turer til London med BA. Jeg husker Ladaen som du slet med, digert ratt og ingen servo. Vi vokste jo opp sammen i Braathens, så jeg kommer ikke til å glemme deg, selv om vi ikke hadde så mye kontakt de siste årene. Derfor var det så befriende at vi møttes på Lierkroa i høst. Du så jo ikke det minste syk ut, men man vet aldri når dagen kommer. Dette er en påminnelse for oss alle om hvor skjørt livet er. Fred over ditt minne.
Du var så blid og fornøyd da jeg sist så deg, så dette kom som et sjokk. Hvil i fred.
Takk for alt, himmelen har fått en ny stjerne. Bare godt minner fra tiden vi hadde sammen i Braathens Safe
Kjære Jorunn❤️Takk for alt vi har hatt sammen....du har vært en flott tante og etterhvert grandtante for våre barn.....mange fine stunder som sist i Budapest med mye liv og latter ❤️❤️❤️Du forlot oss så altfor tidlig.....men du er med oss i våre hjerter