Valborg Gustava Gjersem

Kjære Valborg.
Takk for gode minner. Disse skal jeg gjemme i hjertet innerst inne. Takk for mange fine stunder. Arne

Kjære mor️
Jeg var minste ungen eller «attpåklatt» og født på gamlehjemmet på Vinstra, som du påpekte. Helt til det siste var du opptatt av at jeg hadde fått oppskriftene dine og bunaden etter deg. Du hadde alltid et åpent hjem og det var alltid plass rundt kjøkkenbordet ditt. Vi har vært på mange flotte turer i inn og utlandet sammen. Du likte å følge med på hva familien gjorde. Jeg kommer til å savne det å besøke deg og vise deg premiene jeg hadde vunnet på hundeutstillinger. De måtte henge i vinduet i leiligheten din. Jeg har mange minner som jeg tar med meg videre ️Marit

Kjære Mormor.

Jeg kommer til å savne alle turene vi hadde sammen, rekene vi hentet ferske fra kaia, all den gode maten du lagde, de nettene som liten i dobbeltsenga sammen med deg, all latteren og kjærligheten din. Du var min siste og beste besteforelder. Nå er du gjenforent med de du er glad i, både 2-beinte og 4-beinte. Du vil bli dypt savnet.

Vi ikke hadde snakket mye, Valborg. Sendte hovedsakelig hilsener til hverandre gjennom Ellen. Jeg minner din smil og latter, og din verdensbeste honningkake. Takk for din varme.

Vi hadde gledet oss til å feire 90-års dagen din Valborg, men det gikk jo ikke. Ei heller får vi vært med på din siste reise. Men gode minner har vi i hvert fall.

Vi delte noen år i lærerboligen på Lunby. Valborg og familien i første og vi i annen. Vi kunne ikke fått en bedre nabo enn Valborg. Jeg minnes hennes varme, smil og latter, Hans Erik

Kjære Valborg, vi møttes første gang for snart 17 år siden.

Du hadde bare et kvarter tidligere fått visst at dattersønnen er homofil, og at kjæresten (jeg) var med han.

Du møtte meg med smilende øyne, røsket tak i armen min for å hilse og ropte: Endelig!

Fra da av behandlet du meg som en selvsagt gjest og del av familien. Det var en varme som du utstrålte, som opplevdes ekstra ekte, for du la aldri skjul på hva du mente i samtaler og diskusjoner.

Det var alltid stas å komme på besøk, du delte generøst av et vell av historier fra et langt liv, og fra fortellinger fra før din egen tid.

Takk for din åpenhet, som har gitt mange gode minner.

Kjøre mormor

Jeg har tatt vare på kassettene med lydbøkene til mormor og de åtte ungene, som jeg hørte på hos deg.

Og du var for meg litt som mormoren i Anne-Cath. Vestly sine bøker. Du var ikke en moderne bydame, og hadde alltid landsbygda med deg, uansett hvor du «travet rundt i byen» med trillebagen din og fornuftig fottøy.

Og det er dette jeg husker aller best fra jeg var liten. Alle helgene da du passet på oss i Oslo. Alle turene ute. Jeg husker at du lurte oss til å spise blodklubb og jeg husker nistepakker på pledd i Frognerparken.

Du lærte oss å spise pent uten å søle, med noen slanter i belønning for hvert måltid vi ikke sølte (jeg sparte opp til min første Turtlesleke på den måten).

Du var også full av motsetninger, som vi mennesker er. Gammeldags på mange måter, men også overraskende aksepterende ovenfor oss barnebarna.

Du var snill, streng og rar.

Du var min mormor.

Mormor

Kjære mormor.

En av dine faste innledninger var «Som gammel husmor.». Og ja, du var gammel husmor, noe du kunne være stolt av med god grunn! Det var alltid en glede å komme til deg og få av alt det gode du stelte i stand! Vi hadde mange gode stunder sammen rundt bordet i Olav Kyrres gate. Vi har lært av deg at man må passe på "å ha noe på varastyret".

I barndommen var vi barnebarna på helgeturer hos deg i Oslo, og du tok oss med rundt på buss, bane og trikk til opplevelser i museene på Bygdøy, Holmenkollen og Vigelandsparken. Vi lekte Bukkene bruse og trollet, hvor vi stoppet ved hver bru mens vi gikk langs Frognerelva og ropte «hvem er det som tramper på min bru». Senere har vi hatt flere turer og fine opplevelser sammen fra kammermusikk på Linderud gård i Oslo til Spelet på Stiklestad.

Du var alltid åpen og imøtekommende mot meg og Benedicte, og var interessert i hvordan det gikk med oss på Fjeldstad med kuene og de 4 hønene våre.

Takk for gode stunder og gode minner

Kjære mor. Vi er usikre på hvordan du ville opplevd å bli digital. Kanskje ville du synes det er spennende? Du har levd et langt liv, med mange endringer. Da far døde altfor tidlig, for snart 43 år siden, valgte du etter noen år å flytte til Oslo. Du ville klare deg selv og være uavhengig. Det klarte du virkelig, helt fram til for fire år siden, mai/ juni 2020. Du ble like brått mye dårligere nå for to uker siden. Sammen hadde vi planlagt for en markering av din 90årsdag 30/6. Du har vært opptatt av tradisjoner og familien, og visste hvordan du ville ha det. Derfor var det godt å høre deg si at du hadde det godt i "stua" di på Lindeberghjemmet. Du fortalte at du ble passet på av personalet og av oss. Du var veldig sliten, sov og hvilte mye denne siste uka. Lørdag fortalte du at du ville hvile og sove litt. Du våknet ikke igjen. Vi unner deg hvilen, mor. Vi tar med oss minnene videre. Ellen og Per