Borte blir du, men husket for evig er du.
Du, vår skjønne mormor.

Hjertene våre lukker seg nå
rundt minnene vi bærer på.

Du var så sterk du mormor,
motstanden fortsatte å komme,
men du levde.

Vi ønsket 100,
86 det ble,
men du levde.

Bøy og tøy,
du gjorde det livet ut,
knyttet skoene med rumpa til værs.
Og det ble heller ingen kræsj.

Min mormor.
Både stilig og tullete.

Aldri til bry for noen,
for det var du ikke.

Du tok vare på alle,
men alltid et «unnskyld»
når vi ville ta vare på deg.

Et «unnskyld» fra deg
ble et tungt ord å høre for meg.

Du som alltid tok oss imot
med smil, vaffel og tråd.
Plutselig var verden mindre grå,
alt var fikset i en fei,
med varme ord på vei.

Du er den mormoren alle drømmer om.
Og jeg fikk det.

Å høre deg sove fredelig i siste stund
vil for alltid være en trøst å bære på.

For smerten kunne du glemme,
den endelige løsningen på det hele.

Jeg kan se deg der fremme.
Ved livets slutt
Hånd i hånd og gjenforent igjen
Der hjertet kjenner hjem
Står min morfar og klemmer den.

Finn fred nå, kjære deg.
Vår kjærlighet vil alltid følge deg.

Så veldig glad i deg min kjære mormor ❤️🕊️

Takk for alle turer og gode samtaler.
Varme tanker til familien..

Vi tar vare på alle de gode minnene. Varme tanker til Finn-Erik og Marianne med familie.

Du vil bli savnet.❤️ Takk for alle gode minner!

Jeg savner deg

Takk for alle gode minner.